Jo flere vi er sammen

«Jo flere kokker, jo mere søl» eller «To hoder tenker bedre enn ett»? I Nøstebarn er vi definitivt tilhengere av alternativ to – og i dag har jeg gleden av å introdusere min nye "med-blogger" her på Nøsteblogg. Stine er Nøstebarns nye produktutvikler, og i tillegg til å være med på å trylle frem flotte nye Nøstebarn-produkter, skal hun drysse noe av kreativiteten sin over Nøstebloggen i tiden fremover. Dere lurer sikkert på hvem Stine er, så jeg overlater rett og slett ordet til henne selv, så kan hun fortelle litt mer om seg selv:

Takk Karoline for den fine introduksjonen, nå har jeg ikke rent lite prestasjonsangst her, selv om Karoline har forsikret meg om at dere Nøsteblogg-leserne er veldig søte. Det har jeg jo for så vidt sett med mine egne øyne, siden jeg selv er en ivrig Nøsteblogg-leser. Heldigvis kan jeg gjemme meg litt i skjørtene til Karoline og få litt tips fremover, det hjelper på.

Ja, så var det meg da, litt om meg og hvordan jeg havnet her: Jeg er starten av trettiårene og har nettopp pakket ned hus og hjem i Danmark, tatt min lille familie med og flyttet til Bergen for å starte som produktutvikler for Nøstebarn. Ja, det er drømmejobben! Fra jeg var ei lita jente, bosatt på øya Oterøya i Romsdal, har jeg drømt om å bli designer. Kladdebøkene mine ble skriblet til av damer og barn i stilige kreasjoner, og jeg pugget alt jeg kom over av klær, mote og motedesignere. Det tok allikevel noen år før jeg havnet på riktig hylle. Det startet med en basis søm- og designutdannelse i Oslo og endte med en utdannelse i produktledelse i Danmark.

Jeg er veldig glad i ull, min mor har alltid kjøpt et ullplagg til meg til jul, da det var en sikker suksess (Nå skal du slippe altså, mamma!) og av min bestemor, nå senere av min tante, får jeg alltid ett par restegarnsullsokker i en fantastisk fargesymfoni.

Jeg har lenge vært opptatt av naturlige, økologiske produkter, men det berømte sparket bak fikk jeg under min utdannelse. Her fikk vi et innblikk i klesbransjens mindre polerte side, samtidig med at vi møtte noen ildsjeler blandt lærere og foredragsholdere, som inspirerte med idéer om bæredyktig og etisk klesfremstilling. Dette måtte jeg jobbe med!

I Danmark møtte jeg mannen med stor M og sammen fikk vi Vetle, en skikkelig kjekkas med god tøybleierumpe.

Det var mens jeg leste meg opp på tøybleier at jeg også fikk øynene opp for ubehandlet ull og Nøstebarn. Da Nøstebarn trengte produktutvikler, var jeg derfor ikke ett sekund i tvil om at dette måtte jeg gå for.

Jeg elsker å kunne sette meg ned og kreere noe, - ofte blir det til at jeg syr puter, lappetepper, babyleker og klær av stoffer jeg finner på loppis eller gjenbruksbutikker. Foruten symaskinen er perler, limtuber, tapeter og tusjer noe jeg sprer utover kjøkkenbordet vårt med jevne mellomrom. Trenger jeg å si at det ikke er så ryddig hjemme hos oss? Strikking er jeg langt fra noe kløpper i, så der må nok Karoline trå til. Men kanskje jeg kan være nybegynnernes ansikt her på bloggen, og at det blir noen spennende innlegg ut av det?

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på både vareutvikling og blogging for Nøstebarn. Jeg blir glad for ønsker og innspill til både det ene og det andre, så det er bare å komme med idéer.