Strikkedukken Ruske-Sara får en venn

I boken «Brukt på Nytt» er det strikkeoppskrift på to gode venner – nemlig bamsen Teodor og dukken Alva. Den første gangen jeg bladde opp på disse sidene, tenkte jeg at å strikke et kosedyr av tynt ullgarn måtte være toppen av bortkastet tid. Jeg så for meg knotete strikking på små pinner, og at resultatet ville være så lite slitesterkt at barnet måtte være minst 16 år før det kunne leke med dukken/bamsen uten at den ble ødelagt. Og helt ærlig: Et strikket kosedyr, hvilket barn vil vel ha dét? Jeg tenkte med gru tilbake på «bamsen» jeg måtte strikke i håndarbeidstimene på barneskolen, i stikkete garn og fylt med en slags vatt som virkelig ikke luktet som noe jeg ville dele seng med.

Men så møtte jeg Alva-dukken på ordentlig. Hun bor nemlig i Nøstebarn-butikken i Sandvika, i en liten hvit treseng, og med komplett garderobe (noen av dere husker henne kanskje fra dette innlegget). Og hun er virkelig en populær frøken! Jeg har ikke tall på hvor mange klesskift og klemmer og «god natt!»/«nå må du stå opp!» hun har fått av våre små besøkende, og selv etter flere år med ganske hardhendt behandling, er hun like fin (om enn litt gråere i ansiktet). Og tydeligvis like god å klemme på.

Derfor var det ingen tvil om hva det lille frøet som vokste i min venninnes mage måtte få av «tulletanten» sin - samme om det ble en liten gutt eller jente, så måtte jeg strikke en Alva. Dukken fikk arbeidstittelen Ruske-Sara - oppkalt etter Ludde (en av mine barnebokfavoritter) sin lillesøster, og jeg har virkelig kost meg meg å lage henne. Selv på tynne pinner gikk strikkingen så raskt at jeg i tillegg la litt ekstra tid i å gi henne ordentlig dukkehår. Og selvfølgelig en god basisgarderobe, inkludert sengetøy, laget av restegarn og stoffrester. Jeg har fortsatt en hel drøss med ideer til dukkeklær jeg vil lage - politiuniform, fotballdrakt, en ullbody eller to, lue, votter og sokker, badedrakt, legefrakk...osv. I Brukt på Nytt er det oppskrifter på supre strikkede basisplagg til Alva og Teodor. Undertøyet, den blå jakken og den naturhvite kjolen er laget med disse mønstrene som utgangspunkt. Teppet er strikket i helt enkelt bølgemønster.

Håret er laget av 3-tråds merinogarn. Underhåret er sydd fast rundt hele hodet, mens overhåret kun er sydd fast på toppen. I nedre del av underhåret og alt overhåret er garnet tvinnet fra hverandre for å lage fyldigere hår.

For å rekke å lage så mange som mulig av dukkeklærne jeg hadde planlagt, og også for å alderstilpasse gaven litt, fikk Ulltulla dukken først i ettårsgave, og de har allerede blitt veldig gode venner. Som mammaen beskrev det: «Dukka har blitt lagt (teppe på) og stått opp (teppe av) ca 200 ganger i dag..» Så blir det spennende å se om Ulltulla fortsetter å være en like dedikert dukkemor, akkurat som mammaen og tulletanten hennes var for sine dukker.