Sommer, solskinn og saftis!

Endelig er vår- og sommerklærne her, så om ikke våren er her helt enda, så kan man i hvert fall ikle seg friske farger. Med ull/silke innerst er man sikkert på at det ikke kan gå så galt. Personlig så har jeg vært utrolig spent på denne kolleksjonen da det er den første kolleksjonen hvor jeg har fått lov til å være med i hele prosessen som produktutvikler.

Inspirasjonsfasen kom egentlig veldig av seg selv og vi i produktutviklingsgruppen var raskt inne i den samme drømmen om den nostalgiske sommeren. Du vet, den sommeren hvor man puttet hele familien og nabogutten i folkevognsbussen og destinasjonen var stranden med det evige solskinnet, yrende liv, barnelatter og smeltet saftis. En sommer best sett gjennom et polaroidkamera.

Vi ble også raskt enige om paletten, selv om det skulle ta litt tid før vi fikk kombinasjonene på plass, for det var så viktig for oss at plaggene skulle innby til både miksing og matching.

Gulfargen var vi veldig spent på, den skulle jo være relativt klar i sitt utrykk, men allikevel ikke en skarp farge. Heldigvis traff leverandøren vår på første forsøk og den skumleste fargen skulle vise seg å bli husets favoritt. Det ser og høres ut som også dere liker den?

På oslokontoret vårt sitter Ellen og Karoline som foruten å sørge for vår grafiske design og markedsføring, også gjerne tar på seg fotooppdrag. Ellen var fortsatt i barselpermisjon da fotoprøvene kom, så Karoline huket like godt tak i henne og hennes to skjønne småtroll for en dag foran kamera, med Karoline bak kamera.

Hilsen Stine i Nøstebarn

"Det er jammen ikke lett å ta bilder av to små som aller helst vil kikke på det spennende fotoutstyret (og gjerne prøvetrykke mange ganger på knappen som fyrer av studioblitsene), se hvor høyt opp på fotobakgrunnen det går an å kjøre lekebilene (veldig høyt!), sitte på fanget til mamma, hinke på ett bein, spise yoghurt med hele ansiktet (og gjerne litt på klærne også), putte rekvisittene i munnen, hoppe høyt, sitte litt til på fanget til mamma, og generelt tulle og tøyse masse.

Men guri så moro det er! Og tull og tøys må til når det er om å gjøre å holde humøret og tålmodigheten til småttisene på topp gjennom flere klesbytter - og tenk så heldig jeg er som får lov til å leke på jobben! Bildene over er noen action-shots som kanskje gir et inntrykk av hvor rask man må være på avtrykkerfingeren for å klare å fange barna på film, før de spretter videre for å utforske noe nytt og spennende de har fått øye på." -Karoline

Nytt liv, fra genser til jakke!

Tonje i Trondhjemsbutikken har sendt oss noen knakende fine blogginnlegg. I dette innlegget så beviser hun igjen at om man bare er fingernem nok, trenger man ikke løpe på butikken eller svinge strikkepinnene igjen om behovet for et nytt plagg melder seg:
Mine siste hesper av 2tråds merinoull i den gamle rødfargen skulle bli en stor og god genser til en voksende gravidmage. Men allerede etter 6 måneder var den enkle raglangenseren altfor trang, slik det kan gå når man strikker på måfå.
Men jeg bestemte meg for å klippe den opp og lage en jakke i stedet for. Mange synes det er skummelt å strikke rundt å klippe opp, men ubehandlet ull er et veldig godt materiale til dette for de krusete fibrene holder igjen av seg selv slik at det ikke rakner.

En god metode er å hekle kanter rundt den masken du skal klippe i. For meg går det raskere enn å ta fram symaskinen og det gir pene, elastiske kanter. Hvis man i utgangspunktet vet at man skal klippe opp er det greit å legge opp 3 ekstra masker og strikke disse vrange hele veien og hekle på vrangen. Jeg markerte midtmasken med en tråd i kontrastfarge, og heklet fra retten.

Man hekler altså de ytterste leddene i midtmasken fast i den neste masken på hver sin side med fastmasker. Da får du en slags stige av tråder mellom kantene som klippes opp.

En annen fin effekt av denne metoden er at sårkantene blir pene og man slipper å strikke belegg på innsiden.

Denne metoden kalles ”steeking” og kan søkes opp på youtube. Der ligger det flere informative videoer som viser prosessen steg for steg.

Sånn, da ble det bedre plass.

Hilsen Tonje