Tusen takk for de fine spørsmålene vi har fått av dere! For å ikke kjede dere med alt for lange innlegg, så har vi valgt å dele opp spørsmål og svar etter tema. Først ute er våre kreative og nevenyttige damer Karoline og Jannecke som skal få bryne seg med det dere lurer på om lapping, redesign og strikking.
Hva gjør jeg med en slitt ull-silke trøye til dame. Vil ikke gå med lapp under armen?
Ull slites på utsatte steder, der det oppstår friksjon eller mye strekk, typisk på knær, hæler, og albuer og også under ermene. Hull kan også oppstå ved uhell, - man faller eller henger fast i noe. Ofte er resten av plagget brukbart lenge. Vår anbefaling er derfor å lappe plagget, enten lappe med en lapp eller å sy eller stoppe hullet. Hvis hullet under ermet er lite, kan du gjerne sy det til, hvis du føler at en lapp blir for klumpete. Hvis hullet er så stort at dette blir vanskelig kan du vurdere om du vil bruke trøyen som den er i situasjoner der det funksjonelle kommer foran det visuelle, enten bruke den under andre ting eller som arbeidstrøye, ekstratrøye på hytten eller lignende. Siste mulighet er å omgjøre trøyen til noe helt annet, hvis du er litt kreativ. Ermene f. eks til pulsvarmere og bolen til tubehals. Rester brukes til lapping av andre plagg. Hilsen Jannecke
Jeg har denne sesongen brukt to par hverdagsullsokker, tynne, fra Nøstebarn. De holdt veldig lenge, var utrolig gode, men nå er de helt utslitte. Hva kan jeg gjøre for å unngå at de slites ut etter en sesong? Og når de nå er tynnslitte og hullete; hvordan kan jeg gjenbruke disse? Jeg er ikke overdrevent dyktig med symaskinen, men jeg ser jo at den øvre delen av sokkene er hel og fin fortsatt
Din brukserfaring er omtrent som vår. Ullsokker blir utslitt etter en tid. Ofte kan den tiden virke kort, men siden ullsokkene brukes mer enn de vaskes, er ikke brukstiden så kort likevel. To måneder med ullsokker tilsvarer omtrent ett års forbruk med andre sokker som brukes en dag i uken og deretter legges til vask. Våre oldemødre satt gjerne med stoppesoppen hver kveld for å holde liv i familiens ullsokker. De tynne sokkene er det ikke så lett å reparere uten at det blir klumpete. Derfor er det bedre, som du foreslår å se på andre muligheter med sokken. Er hullene ikke ubehagelige, kan sokkene få et nytt liv som nattsokker. Ellers kan bråtene klippes av og brukes som de er som pulsvarmere. Om du må kante litt eller kun klippe avhenger av om de er litt tøvet slik at de ikke rakner. Slike pulsvarmere er gode under regntøy fordi ullen hindrer at væten trekkes oppover. Sokkeskaftene kan også sys på som bråt (kant) på ermer eller ben på andre plagg. Jeg har sydd dem på ytterjakker som mangler god kant nede. (De tøver da litt i vanlig vask av jakken, men de fungerer likevel) Skal man forlenge en stillongs eller en pysj (f.eks en ullpysj med utslitt fot) kan man sy dem på nederst. Kanskje har andre flere tips? Hilsen Jannecke
Ønsker at Nøstebarnoppskriftene gjøres litt lengre, kanskje opplyse om at "hvis du har en lang og slank modell, strikk gjerne X antall cm lengre ben".
Hvor mange masker beregnes pr 10 cm for to-tråds ulla med pinne ca 3?
Det er ikke oppgitt noen konkret strikkefasthet på garnet fra Nøstebarn, av den enkle grunn at det går like fint å strikke det både på pinne 2,5 og på pinne 6. Aller helst skal ull strikkes litt løst, for å bevare elastisiteten i garnet, og for at plagget skal bli mykt og lett. Pinne 3 er det jeg vil kalle "gjennomsnittspinnen" til 2-trådsgarnet, og der får man ca 26 m per 10 cm i glattstrikk. Men vi strikker alle litt forskjellig, så jeg anbefaler alltid å strikke en prøvelapp (selv om det er litt kjedelig!), og justere pinnestørrelsen opp eller ned alt etter som. Hilsen Karoline
Takk for tilbakemelding. Vi bringer ønsket videre til vareutviklingsgruppen. En del strikkere velger å tilpasse ved å velge en størrelse mindre, men bruke lengder fra den korrekte størrelsen. Det kjekke når man strikker er at man har en slik korrigeringsmulighet. Det er ikke så lett med ferdige kjøpeplagg. Hilsen Jannecke
Hvordan blir man en effektiv strikker? Har dere tips til hvordan holde på pinnene? Tips til hvordan strikke kjappere på vrangen?
Ved å øve, øve, øve! :) Det er med strikking som med alt annet: øvelse gjør mester. I starten kjennes alt klønete og vanskelig, men etter hvert får man det bokstavelig talt "i fingrene" og man slutter å tenke på hva man rent fysisk gjør. Det går bare automatisk. Jeg liker å ha ett eller to "langtidsprosjekter" på pinnene, som krever mer tid og konsentrasjon - samtidig som jeg strikker enkle og raske ting innimellom. Da får jeg brynet meg på vanskeligere mønstre, men får også mengdetrening og mestringsfølelse av å se at jeg faktisk får ferdige resultater.
En vanlig feil mange gjør er å holde for hardt i strikketøyet. Hvis man senker skuldrene og lar garnet gli av seg selv, slipper man i det minste å få fysisk vondt. Jeg pleier å snurre garnet en runde rundt lillefingeren på venstrehånda, da synes jeg det er lettere å kontrollere hvor fort garnet glir, og strikkingen min blir jevnere. Når det gjelder å strikke kjappere på vrangen, så er du ikke alene om å ønske deg en snarvei..! Jeg har prøvd både engelsk og kontinental måte å strikke vrang på, men min favoritt er og blir den norske metoden, som jeg tror de fleste norske strikkere lærer (den kalles faktisk "Norwegian purl" på engelsk!). De andre metodene ser kanskje raskere ut, men der må garnet flyttes frem og tilbake, og det blir for styrete for meg. Men kanskje fungerer det for deg, så det er verdt å teste ut. Hilsen Karoline
Neste svarinnlegg kommer om et par dager. Ha en fin uke inntil vi snakkes igjen.
En vanlig feil mange gjør er å holde for hardt i strikketøyet. Hvis man senker skuldrene og lar garnet gli av seg selv, slipper man i det minste å få fysisk vondt. Jeg pleier å snurre garnet en runde rundt lillefingeren på venstrehånda, da synes jeg det er lettere å kontrollere hvor fort garnet glir, og strikkingen min blir jevnere. Når det gjelder å strikke kjappere på vrangen, så er du ikke alene om å ønske deg en snarvei..! Jeg har prøvd både engelsk og kontinental måte å strikke vrang på, men min favoritt er og blir den norske metoden, som jeg tror de fleste norske strikkere lærer (den kalles faktisk "Norwegian purl" på engelsk!). De andre metodene ser kanskje raskere ut, men der må garnet flyttes frem og tilbake, og det blir for styrete for meg. Men kanskje fungerer det for deg, så det er verdt å teste ut. Hilsen Karoline
Neste svarinnlegg kommer om et par dager. Ha en fin uke inntil vi snakkes igjen.
