Miks med hjemmestrikk

Nå er visst kulden virkelig kommet for å bli, med både nattefrost og snø enkelte steder i landet - og det er ingen som liker å fryse.

Det kan være vanskelig å vite hva man skal kle på barna om morgenen for at de skal være godt nok kledd i barnehage og skole gjennom hele dagen. Ullklær har den flotte egenskapen at de virker temperaturregulerende, og hvis man kler lag-på-lag, blir det enda lettere å tilpasse antrekket til vekslende temperatur og aktivitetsnivå.

Vi har laget enda en liten dose med antrekksinspirasjon der vi har kombinert hjemmestrikkede plagg fra den nye strikkeboken "Strikk meir til nøstebarn" med noen av de myke og fargerike høstnyhetene fra Nøstebarn.

 'Kvardagsjakke' strikket i dobbelt 2-tråds merinoull i fargen 841 Syrin (stjerner i 881 Sitrusgul og 844 Mørk lilla). Bestefartrøye i 100% merinoull i farge Sand, og ullribbukse i farge Syrin/Natur.

Den lettstrikkede kvardagsjakka er like fin både til gutter og jenter, og den har store knapper som gjør det lettere for små fingre å kneppe selv. Ribbuksen er en storfavoritt i barnehagen, den passer fint under utedressen, og brukes som bukse inne på de kaldere dagene.

  'Silkegenser' strikket i silkeull. Skjørt 100% merinoull i farge Sand, og strømpelongs i farge Bergblå/Natur.

Silkegenseren er myk og lett og kan brukes året rundt med singlet, kort- eller langermet ulltrøye under. Mange småjenter liker å gå med skjørt, og da er det godt å vite at ullskjørt og ull-longs likevel holder dem gode og varme. Lengden på skjørtet er tilpasset så det ikke hindrer lek og fri bevegelse. Pent og praktisk!

Bestill "Strikk meir til nøstebarn", og se mer av vårt store utvalg av ullklær på www.nostebarn.no!

Vaffeldagen

I dag er det den store vaffeldagen, og vi lar selvsagt ikke en mulighet til vaffelkos passere i stillhet. Vi har ennå til gode å møte noen som ikke liker vafler, for med alle de forskjellige oppskriftene som finnes kan alle finne én de liker. Det finnes glutenfrie vafler, melkefrie vafler, veganske vafler, og ikke minst Nøstevafler! Vi synes disse er supergode å spise helt nystekte, helst med masse syltetøy.

3 egg
3 ss sukker
4 dl melk
1 dl fløte (evt kulturmelk, rømme el.)
4 dl hvetemel
2 ts bakeplulver
1 ts vaniljesukker
kanel
kardemomme
100 g smør

Smelt smøret og la det avkjøles litt mens du lager røren. Pisk egg og sukker lett sammen. Sikt inn hvetemelet sammen med bakepulver og vaniljesukker, samt et lett dryss med kanel og kardemomme. Tilsett halvparten av væsken og rør til en glatt røre, tilsett gradvis resten av væsken mens du rører. Rør til slutt inn smøret og la røren svelle i 15-20 minutter. Stek og nyt!

Av og til går vaffelkosen litt hardt utover antrekket (det er skikkelig gode vafler!), men ullbodyen var like fin igjen etter at syltetøyflekkene var skylt lett av under kaldt vann i springen. Sitter flekkene litt ekstra godt, kan man bruke flekkfjerningssprayen rett på flekken. God vaffeldag!

Babyjakke i ett stykke

Flere har ønsket seg oppskrift #1955 Babyjakke i ett stykke i større størrelser, og det er heldigvis ikke så vrient å få til - i dette innlegget forklarer Marion som jobber i butikken vår i Trondheim både hvordan man kan gjøre jakken større og mindre.

Det er så koselig å kunne strikke barselgaver til venner og familie som er så heldige å få et lite knøtt. Nøstebarn har mange fine oppskrifter til baby, for eksempel babybodyen og undertrøya, det perlestrikka hentesettet, eller så klart det deilige babyteppet.

Min personlige favoritt, som jeg har strikket mange varianter av, er Babyjakke i ett stykke. Denne strikka jeg både til storebror og lillesøster, og flere små venner har fått en sånn hos oss i barselgave.

Her er storebror i jakka si, 5 mnd gammel

Storebrors jakke har jeg strikket etter oppskriften på Babyjakke i ett stykke. Oppskriften skal gi en jakke som passer omtrentlig til en 6 mnd gammel baby. Her har jeg brukt naturfarga silkeull som grunnfarge og strikket stripene i 2-tråds merinoull.

Om du ønsker å gjøre jakka litt større enn originalen, er det bare å strikke ekstra riller i knappestolpen og legge opp noen flere masker i starten for å gjøre den lengre. Legger du opp ekstra pinner fremme må du øke med omtrent like mange på bakstykket også. Du kan også gå opp en pinnestørrelse eller to for å lage en større variant.

Mange synes denne jakka er fin når den er strikket ensfarget. Selv liker jeg så godt stripe-effekten mønsteret gir. Du trenger ikke klippe av tråden for hver rille du strikker, ta heller med deg tråden til neste rille – den lille tråden som blir synlig gjør ingenting spør du meg.

Da lillesøster skulle komme, hadde jeg lyst til å strikke en litt mindre variant som passet med én gang, siden hun likevel skulle arve en i str 6 mnd.

Her er lillesøster 2 dager gammel, i babyjakka si strikka i angoraull. Én stripe er i 2-tråds merino og én stripe er i silkeull. Angoragarnet valgte jeg fordi lillesøster ble født i januar, da er det godt med noe ekstra varmt.

For å få jakka til å bli en str 3 mnd ca, la jeg opp 5 færre masker, dvs 51 masker totalt. Jeg strikket 10 riller knappestolpe, men du kan gjerne strikke 2 færre riller på hver side for å gjøre jakken smalere. For ordens skyld kan jeg nevne at 2 pinner frem og tilbake tilsvarer en rille.

Deretter strikket jeg til det var strikket 55 pinner totalt (6 pinner mindre enn originaloppskriften). Husk at rillene du strikket først skal regnes med i totalen!

Jeg beholdt samme maskeforhold øverst på jakken, det vil si at jeg strikket 39 masker, snudde og strikket tilbake. Deretter strikket jeg 45 masker, snudde og strikket tilbake. På neste pinne strikket jeg over alle maskene og tilbake.

Ermene strikket jeg som normalt, men de ble også kortet ned med 5 masker. På bakstykket kuttet jeg 12 pinner, for at det skulle bli rett i forhold til fremstykkene, det vil si at jeg strikket 102 pinner totalt på baksiden. Neste fremstykke strikket jeg likt det første og til slutt riller med knappehull.

For å strikke halskanten plukket jeg opp hver maske i enden, totalt 70 masker på denne jakken.

For en liten stund siden fikk en god venninne av meg en liten krabat som kom fem uker før tiden. Han var heldigvis frisk og rask, men ganske så liten. Jeg fikk veldig lyst til å strikke noe til han – så da ble det en babyjakke i ett stykke i prematurstørrelse, som tilsvarer Nøstebarns prematurcardigan i str 38.

Som dere ser er den ikke helt ferdig montert enda, men jeg jobber med saken.

Denne jakka er strikka i kun silkeull (i utgåtte farger dessverre). Her la jeg opp 46 masker og strikket 5 riller. Jeg strikket til det var totalt 51 pinner (inkludert de fem rillene), men kunne gjerne ha kuttet 6 pinner med stripestrikk for å gjøre jakken smalere. Her strikket jeg 34 m, snudde og strikket tilbake. Deretter 40 m, snudde og strikket tilbake. Til slutt over alle 46.

Ermene kuttet jeg med 18 pinner, dvs 66 pinner totalt. Jeg la opp 20 m til ermene i stedet for 30, og strikket mansjett etter 4 masker istedenfor 5. På bakstykket strikket jeg 96 pinner før jeg strikket neste ermet lik det første.

Deretter strikket jeg fremstykket lik det andre fremstykket og avsluttet med 5 riller og knappehull etter den 2. rillen.

Jeg tok opp 68 masker og strikket en liten halskant.

Til premature barn som ligger på sykehuset ønskes det oftest luer, sokker og tepper. Men når de er blitt sterke nok til å dra hjem, kan det jo være fint med en liten jakke som faktisk passer.

Ønsker du å strikke mer til premature barn, har vi lagt ut gratisoppskrifter på litt forskjellig i små størrelser. Last ned PDF nr 6 "Oppskrifter til de aller minste" fra nettsiden vår.


Hilsen Marion hos Nøstebarn Trondheim

Plantepotter av avispapir

Vi er så heldige at vi har kreative Nøstedamer i hver en butikk.  En av dem er Jenny som jobber i Oslobutikken. Det kommer flere innlegg fra denne nevenyttige dama og en del som omhandler strikking har jeg hørt. Det første innlegget fra Jenny handler derimot om hvordan du kan lage sjarmerende plantepotter av ting du sikkert har liggende hjemme: Avispapir, mel og matvare-emballasje

Vårens verandakasser skal fylles, og en liten veranda midt i byen skal forhåpentligvis bli en grønn oase på solfylte kvelder. Hvem sier at man ikke kan kose seg med å plante egne grønnsaker og krydder selv om man bor midt i byen? Ungene koste seg veldig med å lage disse plantepottene som er både dekorative og gode ”barnerom” for små spirer.

Vi tok utgangspunkt i oppskriften på plantepotter man finner i ”Brukt på nytt” boka som selges på nøstebarn, men gjorde noen mindre endringer. Den første tingen vi gjorde annerledes var at det i oppskriften står at man skal bruke papirlim. Vi brukte heller en gammel oppskrift på hjemmelaget lim, som er uendelig enkel. En blanding av hvetemel og vann. Den inneholder ikke noen skumle tilsetningsstoffer, er helt vegetabilsk og gjør at man kan kaste hele potta i komposten etter bruk uten å være redd for miljøpåvirkning. Limet bør stå i ca 20 min å tykne, så det er stedet å begynne.

Konsistensen skal være tykk, men likevel ikke tykkere enn at man kan smøre et tynt lag med en pensel.

Deretter klipte vi opp remser av avispapir i litt ulike bredder, fra 7 til 12 cm. Vi hadde valgt oss ut litt ulike former vi brukte, en tom boks fløte, en smalt vannglass osv. Her setter kun fantasien grenser.

Brett deretter papiret som om det var en julegave, påfør rikelig med det hjemmelagede limet alle steder hvor papir møtes, og vips! Plantepotter!

Hilsen Jenny

Itj nå fest uten trøndervest!

Er ikke Tonje sin egenkomponerte trøndervest helt nydelig? Jeg ble ihvertfall inspirert til å se om jeg kan huke tak i noen som kan gjøre noe lignende, inspirert av "min" bunad.
Tonje forteller:

I fjor arvet jeg min farmors bunad fra Nord Trøndelag. Flere av oss barnebarna har allerede brukt den til konfirmasjonene og det skal også min lillesøster få i mai når det er hennes tur.

  

3åringen Emil skal få seg ny strikkevest til tantes konfirmasjon, og da fikk jeg ideen om å lage bunadsvest til han og.

Jeg har tegnet av mønsteret så godt jeg kan og strikker etter Nøstebarns oppskrift 1962.

Jeg strikker den i 2tråds merinoull i fargene 85-rust og 11-naturbeige, vesten jeg har tegnet av er burgunder, men den som skal brukes på dagen er i fargen rust, så da vil de matche bra!  

Vesten ble ferdig i tide, og maisola i Trøndelag er ikke for varm for ullvest.

Emil syns det ble tatt litt mange bilder etterhvert, og ville heller spille fotball.

Konfirmanten poserer med bestemor og bestefar. Bestemor er forøvrig opphavet til den store strikkeinteressen i familien og har holdt oss varme vinteren gjennom i alle år 

Maihilsen fra Tonje



Nytt liv, fra genser til jakke!

Tonje i Trondhjemsbutikken har sendt oss noen knakende fine blogginnlegg. I dette innlegget så beviser hun igjen at om man bare er fingernem nok, trenger man ikke løpe på butikken eller svinge strikkepinnene igjen om behovet for et nytt plagg melder seg:
Mine siste hesper av 2tråds merinoull i den gamle rødfargen skulle bli en stor og god genser til en voksende gravidmage. Men allerede etter 6 måneder var den enkle raglangenseren altfor trang, slik det kan gå når man strikker på måfå.
Men jeg bestemte meg for å klippe den opp og lage en jakke i stedet for. Mange synes det er skummelt å strikke rundt å klippe opp, men ubehandlet ull er et veldig godt materiale til dette for de krusete fibrene holder igjen av seg selv slik at det ikke rakner.

En god metode er å hekle kanter rundt den masken du skal klippe i. For meg går det raskere enn å ta fram symaskinen og det gir pene, elastiske kanter. Hvis man i utgangspunktet vet at man skal klippe opp er det greit å legge opp 3 ekstra masker og strikke disse vrange hele veien og hekle på vrangen. Jeg markerte midtmasken med en tråd i kontrastfarge, og heklet fra retten.

Man hekler altså de ytterste leddene i midtmasken fast i den neste masken på hver sin side med fastmasker. Da får du en slags stige av tråder mellom kantene som klippes opp.

En annen fin effekt av denne metoden er at sårkantene blir pene og man slipper å strikke belegg på innsiden.

Denne metoden kalles ”steeking” og kan søkes opp på youtube. Der ligger det flere informative videoer som viser prosessen steg for steg.

Sånn, da ble det bedre plass.

Hilsen Tonje

Lappeteppe av gamle ullklær

Rekk opp hånda de som ved et uhell har kjørt et ullplagg eller to på 60 grader og endt opp med dukketøy? Eller som har måttet lappe oppå lappen som sitter oppå det stoppede hullet på kneet i ullbuksen til poden? Jeg hadde hvertfall "plutselig" liggende en liten haug med ullklær som av forskjellige grunner ikke lenger var brukbare. Det ville jo vært veldig synd å kaste all den fine ullen bare fordi jeg ikke trenger så mange lapper at det var noe poeng i å klippe det opp til dét, så da tenkte jeg at jeg (frossenpinn som jeg tross alt er) aldri kan få nok ulltepper - og bestemte meg for å prøve meg på et lappeteppe.

Et lite utvalg av ulltøyet som enten var krympet i vask eller hakket for slitent til fortsatt bruk.

Jeg endte opp med å bruke "skjørtet" fra to damenattkjoler, en voksensinglet og beina fra en dametights. På bildet over ser dere også malen jeg har klippet bitene etter, som er et rektangel klippet diagonalt. Bruk helst en ordentlig stoffsaks, det letter klippejobben enormt, i tillegg til at rette klippekanter gjør det lettere å sy sammen lappene etterpå.

Jeg la ut lappene på gulvet samtidig som jeg klippet dem for å prøve meg fram til et fint mønster. Stripene i stoffene har jeg lagt i samme retning for å "roe ned" uttrykket, og jeg har prøvd å få til et mønster der én farge går igjen på to rader, for så å forskyves videre med den neste fargen. Men her er det bare kreativiteten (og stofflageret, selvsagt) som setter grenser!

Symaskinen min har en søm som heter "fagottsøm", som gjør at man kan sy stoffbiter sammen kant-i-kant eller med et lite mellomrom, men man kan også bruke vanlig sikk-sakk-søm og la stoffbitene overlappe litt for å være sikker på at sømmen holder. Pass på å bruke bomullstråd, polyestertråd vil gnage på ullstoffet og kan gjøre at det rakner. Jeg dro litt i stoffbitene mens jeg sydde for å få hjørnene til å treffes, og dampet heller teppet lett til slutt for å glatte ut der stoffet bølget seg.

Og sånn ble det ferdige teppet! Jeg sydde en veldig enkel kant rundt med 3-trådsgarn for å avslutte.

Hilsen Karoline i Nøstebarn

Snorer i lange baner

Vi har vært så heldige å få den kreative og fingernemme Linda til å skrive for oss. Hun jobber i Nøstebarn Trondheim og har tidligere gjesteblogget for oss. Blogginnlegget hvor hun beskriver hvordan man strikker et beskyttelseslaken i lanolingarn ble kjempe populært, så vi gleder oss til å se hva mer hun har på lager. Værsågod Linda! 

I løpet av de siste årene, så har jeg laget en del barselgaver. Votter, sokker, luer og skjerf er fine og lettlaga ting, som i tillegg er praktiske og nyttige gaver. Julegavelagingen starter kanskje også nå for noen. Så her kommer litt inspirasjon og erfaring fra meg.

Jeg har prøvd meg på flere ulike oppskrifter og garntyper til småplagg, og har nok funnet mine favoritter. Men det som jeg sjelden finner noen gode tips på er snorer. Hvilke er best til ulike plagg? Men også hvilke er lettest å lage?

Hekling – enkel

Hvordan:
Denne lager du enten med ei heklenål eller vanlig fingerhekling. Bruker du to-tråds merinogarn, kan det være lurt å hekle med dobbel tråd, så snoren ikke blir for tynn. Jeg brukte heklenål nr. 3,5 på dobbel to-tråds. Utfordringen med denne snora er å stramme maskene likt hele veien for å få et jevnest mulig utseende.
Utseende og bruksområde:
Jeg synes snoren har god elastikk, slik at det er lett å stramme og knytte sløyfe. Tykkelsen er fin til babysokker og babyluer. Til større luer blir den kanskje noe puslete. Men da kan du eventuelt ta tre- eller firedoblet tråd. Husk å bruke større heklenål.

Dobbelfingerhekling

Hvordan:
Har du ikke prøvd å lage denne snoren før, kan det være litt innviklet å forstå. Begynnelsen er verst, men kommer du inn i teknikken, går det ganske fort. Bruker du to farger får du en fin effekt, og det er lettere å se hva du gjør.
Ta to tråder, gjerne i ulike farger. Lag en renneløkke på begynnelsen av begge trådene, som ved vanlig hekling. En god huskeregel er at trådene skal aldri krysse hverandre. Ha den rosa i venstre hånd og den blå i høyre hånd hele tiden.
Dra den blå løkka inn i den rosa med høyre pekefinger. Stram så den rosa tråden og «lås» den blå løkka. Så drar du den rosa løkka gjennom den blå løkken med venstre pekefinger, og lager en rosa løkke. Stram den blå løkka for å låse den nye rosa løkka, osv.
Synes du det høres vanskelig ut, så ta et søk på nettet og let etter instruksjonsvideoer. (Eng: Double finger knitting).
Utseende og bruksområde:
Dette er kanskje min personlige favoritt. Jeg synes effekten av to sammenvevde farger er veldig fin. Den er gøy å lage og går ganske fort. Den er også veldig elastisk og har en fin tykkelse. Jeg bruker den mest på sokker og litt på babyluer. Jeg bruker å sy sammen endene i en liten spiral, for å få fine ender. Dette bør gjøres etter at du har tredd i hullraden på babysokker. Men den vil nok også gjøre seg i en bukselinning eller i halsen på en tunika. Teknikken gjør at snoren tvinner seg som en spiral. Jeg synes det er fint, men andre kan kanskje irritere seg over det?

Strikket

Hvordan:
Legg opp 4 masker. Jo tynnere pinner, jo tettere og mer kompakt blir snoren.
*Strikk 1 r, legg garnet foran arbeidet (mot deg), ta 1 m løst av p som om den skal strikke vrang, legg garnet bak arbeidet igjen (fra deg), strikk 1r, legg garnet foran arbeidet (mot deg), ta 1 m løst av p som om den skal strikke vrang, legg garnet bak arbeidet igjen (fra deg).*
Gjenta fra *-*.
Du får nå en rundstrikket snor. Husk å strekke litt i arbeidet innimellom for å få «strekke ut» maskene. Fell av når du synes snoren er lang nok.
Utseende og bruksområde:
Denne snoren gav meg en åpenbaring i min lueproduksjon. Der mange snorer blir for tynne, synes jeg denne er fin og lett å lage, og passer perfekt til alle luer. Noen synes kanskje de er litt tykke for babyluer, men det er en vanesak tror jeg. Den strikkede snoren har en fin elastikk og tykkelse som gjør at den ikke sklir opp. Når den er såpass tykk, men luftig, gnager den heller ikke mot barnets hud. Denne kan også brukes i linningen ribbestrikket busker i stede for strikk. Jeg har også sett armbånd laget med denne teknikken.

Flettet

Hvordan:
Ta tre tråder og knytt dem sammen med en knute. Det kan være lurt å feste snorenden med en sikkerhetsnål i sofaen eller buksa før du begynner. Da får du en stram line, slik at det er lettere å arbeide videre. Knytt en ny knute når du synes snoren er lang nok. Lag eventuelt dusker i endene.
Utseende og bruksområde:
Jeg synes snoren ble litt tynt med tre stykk to-tråds merino. Og vil nok bruke dobbeltgarn neste gang. Jeg synes snoren er litt lite elastisk. Men den er fin å se på. Den er kanskje finest på babysokker og som pyntebånd i midja på tunika eller kjoler.

Tvinnet

Hvordan:
Ta en lang tråd. Fest den ene enden i et dørhåndtak eller en venn slik at du får en strak line, men ikke strekk for mye. Tvinn tråden i en retning. (OBS: Er dere to som tvinner samme tråd, må dere tvinne i hver deres retning). Når du har tvinnet en stund, kan du slakke litt på tråden og se om den gir en god tvinn, eller om du vil tvinne litt mer. Når du har tvinnet nok, prøv å finne midten og brett tråden dobbel. Dra ut «sidesnurrene» med hånden til du har rettet alle ut og får en fin snor.
Utseende og bruksområde:
Dette vekker barndomsminner. Om forklaringen min ovenfor virker noe innviklet er den lett og rask å lage. Den er også morsom å lage sammen med barna. Tykkelsen varierer du med hvor mange tråder du velger å tvinne til å begynne med. Dette er en elastisk og fin tråd som kan brukes til det meste. Alt fra luer, sokker og som medaljebånd i det lokale påskerennet eller bånd til hundebamsene.

Andre alternativ:

Silkebånd – Silkebånd i babysokker er veldig pent og pyntelig. Fint når man skal gi bort i gave. Men jeg legger ved ofte ved en dobbelfingerheklet snor i tillegg som er mer praktisk i bruk.

Bomullsbånd – Stoffbutikker har ofte et stort utvalg av såkalte ripsbånd og bendelbånd i bomull eller med mønster. Disse kan skape en fin kontrast og fiffig detalj til hjemmestrikka sokker.

Gjenbruk – Har du krympet ei lue eller om den har krympet i vask, så kan det hende at du kan bruke snorene på nytt. Tovet eller ikke.

Tips – I mange overdeler kjøpt hos større kleskjeder, er det i dag montert et tynt satengbånd ved halsen som brukes for at plagget ikke skal skli av kleshengeren. Disse kan klippes av og brukes som snorer eller pynt på småplagg og gaveinnpakning.

Hilsen Linda

Følger du oss på Instagram?

For et par måneder siden så hoppet vi på Instagram-bølgen som så smått skyller over oss. Denne mobilapplikasjonen er et fint sted å kjapt dele inspirasjon, vakre eller finurlige motiver eller også bare en koselig visuell oppdateringer på hverandres hverdag.

Den siste halvannen måned har vært ganske så innholdsrik og hektisk her i Nøstebarn, vi har blant annet lansert høst/vinter-kolleksjonen, fått ny logo og fine nye skilter. Vi har vært på netthandelsseminar, butikkene har laget koselige høstutstillinger og det har kommet nye strikkemodeller i butikkene. Alt dette og mere til er foreviget og postet på Instagram, så er du nysgjerrig og enda ikke har lagt oss til, søk på @nostebarn og følg oss.

Har du heller lyst til å se bildene på dataen din, kan du også se våre Instagram-bilder her: http://web.stagram.com/n/nostebarn/ 

Håper dere synes det er litt kjekt!  

Kaldt, kaldere, kaldest - hva tar vi på? Påkledningsguide.

Vi får ofte spørsmål om hvordan barn skal kles når sesongene skifter. Dette er spesielt aktuelt nå om høsten ved barnehagestart og skiftende vær. Mange er sikkert allerede godt i gang med planlegging. Selv om barn har forskjellig aktivitetsnivå og noen er varmere enn andre har vi laget noen tommelfingerregler som vi håper kan være til nytte:

Sjekk temperaturen
Sjekker man barnet innimellom når utetemperaturen svinger, får man en pekepinn på hva som er riktig for den enkelte. Barn sier sjelden fra om de fryser litt eller er for varme. Noen varmetester:

· Er barnet varmt på hendene, fryser det ikke (unntak er når barnet har feber), fordi hendene er det første kroppen nedprioriterer når den får for lite varme. At barnet er kald på hendene, uten at hendene har vært utsatt for vær og vind, kan bety at han eller hun fryser, men vær oppmerksom på at noen barn har kalde hender selv om de er ellers varme. Her må man føle seg frem.

· Sjekk med hånden i nakken på barnet. Er barnet klamt og svett, har det for mye klær på seg. En god temperatur her er en god indikator på at barnet ikke fryser.

Lag på lag
Husk at bevegelse gir varme. Det hjelper ikke å ha på en dress med høyeste score på isolasjonsevne, hvis den ikke er myk nok til at barnet kan bevege seg fritt. Lag på lag gir myke klær så barnet kan holde seg aktivt. Lag på lag gjør også at man kan ta av og på et plagg dersom utetemperatur eller aktivitetsnivå endrer seg. ­-Kanskje det er derfor voksne ikke velger bobledress på skitur?

Ull innerst
Uansett hvor flinke vi er, vil vi alle foreldre oppleve å feile litt med påkledningen. Kanskje tar vi for mye på poden fordi vi undervurderer aktivitetsnivået, eller vi blir lengre i en oppvarmet butikk enn planlagt. En god ulltrøye innerst fanger opp varmen og fuktigheten og sikrer at barnet ikke blir klamt eller kaldt etterpå. -Barn er i grunnen litt på skitur hver dag

 

Mellomlag
Ull har mange fordeler som mellomlag, spesielt når det er vått eller kaldt vær. Den har ekstra god isolasjonsevne. Den lett, myk og elastisk. Den trenger sjelden vask og man trenger derfor få slike plagg. Ull trekker ikke til seg vann når regn eller slaps sniker seg forbi regntøy eller dress. Blir ullen våt, mister den ikke isolasjonsevnen, fordi ull ikke stjeler varme fra kroppen for å tørke. -Derfor fryser ikke sauene når det er vått og kaldt.

Ytterst

Det ytterste laget skal beskytte mot vind og/eller væte og beskytte klærne under. Velger man en litt romslig dress som ikke et vattert, får man et plagg som lett kan varieres med ett eller flere lag under. Det gir god bevegelse, og dressen kan brukes nesten hele året. Oftest er det greit med en hel dress til de minste, men ønsker man enda større fleksibilitet, kan man velge jakke og bukse. Da kan de brukes hver for seg, og jakken kan kombineres med regnbukse på våte dager, mellom bygene eller i våt snø. Da blir det litt lufting oppe. Ønsker man flere sett med yttertøy for å ha både til hjemme- og barnehagebruk, kan man kanskje velge en hel dress og ett todelt sett. Husk strikk til å feste under støvlene så ikke buksebena glir over støvlene.

Kaldt, kaldere, kaldest - hva tar vi på?
Det finnes dessverre ingen fasit som gir svar på hvor mye man skal ha på barna ved forskjellige temperaturer. I tillegg til at barn og aktivitetsnivå varierer, endrer vind raskt de effektive gradene, og solen kan varme langt over det gradstokken viser. Der er også begrenset hvor mye man kan kle på et barn på de kaldeste dagene, uten at det blir helt polstret. Da må man heller være påpasselig med at barnet er i bevegelse, og kle barnet inn i poser eller tepper hvis det er i ro, f.eks når det sover eller sitter i vogn/pulk eller meis. Vi kjenner selv hvor kalde vi kan bli av å stå i ro ute.

Vi har likevel laget en veiledende liste, bygget på våre erfaringer med til sammen mange ullkledde småbarn gjennom mange år. Vi tar igjen forbehold om forskjellige barn og forskjellig aktivitetsnivå, og også forbehold om vind og sol som kan endre temperaturen mye i forhold til gradestokken.

Temperatur	Innerst	Mellomlag
10 til 15	Ulltrøye	Vanlig inneklær og evntuellt ett tynt mellomlag oppe eller oppe og nede hvis barnet sitter mye.
5 til 10	Ulltrøye + longs	Ett mellomlag oppe, nede eller begge. F.eks ullfrotte, hjemmestrikket eller ullfleece/ullribb på de kaldeste dagene.
0 til 5	Ulltrøye + longs.	Som over, men mellomlag både oppe og nede.
-5 til 0	Ulltrøye + longs.	Som over men eventuelt med et ekstra mellomlag oppe eller nede.
-10 til -5	Ulltrøye + longs.	Som over men eventuelt med et ekstra mellomlag oppe eller nede. (På enda kaldere steder og barnet er i ro, kan en polstret dress utenpå mellomlag være nødvendig.)

Lue/votter: Tynn lue 5-15grader. Tykkere lue under 5 grader. Vindtett lue når det blåser. Tynnere votter/hansker fra noen grader over null, tykkere når under null.

Støvler/sokker: Er vinterskoen polstret, kan det bli trangt rundt tærne med et par ekstra sokker i dem. Det hindrer isolerende luftlag og hindrer at barnet får beveget tærne. Begge deler er viktig for å holde varmen. Ett par tynne/mellomtykke ullsokker er derfor ofte best. I støvler med syntetisk fuktighetsmembran fungerer også ull godt, fordi ull slipper fuktighet igjennom, tørker raskt og varmer under tørkeprosessen. Dette i motsetning til bomull som holder på væten og bruker kroppens energi når den tørker, og dermed blir kald. Velger man lærstøvler kan disse impregneres med f.eks bivoks og hårføner noen ganger i sesongen. Et par store raggsokker utenpå støvlene kan være godt for små føtter på de aller kaldeste dagene.

I litt romslige gummistøvler med litt høyde rundt tærne, kan en ullsåle og tykke sokker varme på kalde, våte høstdager.

God høst!

Når uhellet er ute - Tisselaken av lanolingarn

Jeg tror ikke det bare er meg som synes dette blogginnlegget fra Linda i Nøstebarnbutikken i Trondheim er veldig relevant akkurat nå og i månedene som kommer. Vurderer faktisk å ta pinnene fatt helt selv. Jeg skynder meg bare å gi ordet til Linda først:

Lillegutt begynner å bli stor. Mamma tenker at sommeren er en perfekt årstid for å slutte med bleie. Det er stor stas og bare løpe rundt i trusa. Kanskje tar det en stund før han sover uten bleie om natten. Og litt uhell må man vel regne med.

Men når uhellet er ute, er det greit å være litt forberedt. Et tisselaken må man da ha. Men mange av lakenene som er på markedet i dag er plastbelagt. Selv synes jeg det virker ubehagelig, klamt og svett å ligge på et syntetisk materiale i flere timer. Så hvorfor ikke bruke samme metode som bleiebuksene tenkte jeg da?
Bleiebuksene er strikket av lanolingarn. De fungerer som et sperrelag mellom bleien og klærne, for at urinen ikke skal lekke ut. Laken laget i samme materiale vil få den samme funksjonen mellom madrassen og barnet. Årsaken til at ulla holder tett er at lanolinholdig ull kun absorberer vanndamp og ikke flytende væske.

Men lakenet trenger å ”trutne”, og vil derfor lekke litt de første gangene det er i bruk, på samme vis som bleiebuksene. Men ull-lakenet vil holde barnet tørt selv om det har tisset i sengen. Først når ulla er mettet, vil den slippe væten gjennom.

Tisselakenet henges opp til tørk etter bruk. Når lanolin og urin blandes dannes det såpe. Derfor kan man kun skylle det opp i lunket vann ved behov. Etter en tids bruk kan lanolinet være ”brukt opp”, og lakenet vil da lukte litt urin. Da kan du sette det inn med ekstra lanolin, ullkur.

Nylig kom en kunde innom butikken og fortalte at hun hadde strikket slike laken til sine små for 30 år siden. Nå hadde hun blitt bestemor og skulle produsere en ny kolleksjon til neste generasjon. Jeg ble overbevist.

Full av inspirasjon satte jeg svigermor på oppgaven. Nå er lakenet ferdig. Så nå er det bare å vente i spenning for å se når junior blir tørrlagt.

Oppskrift på tisselaken

Bredde 60 cm, lengde ca 65 cm.

300 gr tretråds Nøstebarn lanolingarn

Rundpinne 6

Fremgangsmåte:

Legg opp 100 m på rundpinne 60 eller 80 cm. Strikk rett frem og tilbake, såkalt rillestrikk. En rille består av to omganger. Denne strukturen egner seg godt til tisselaken. Det blir luftig og godt å ligge på. Samtidig som det er tett nok og lakenet ligger fint oppå madrassen uten å rulle inn i sidene som et rettstrikket laken ville ha gjort.

Strikk til ønsket lengde. Av tre hesper får du ca 65 cm langt laken.

(NB: sprinkelsenger er ofte 120 x 60 cm store)