Strikk sløyfe-pannebånd til alle anledninger!

Selv om sommeren ikke så ut til å ville slippe taket i år, så er det nå blitt høst i lufta og kalde morgener. Jeg er glad i tjukke pannebånd som sitter godt på og som går raskt å strikke.

Med denne oppskriften kan man ha sløyfe i alle regnbuens farger og bytte etter antrekk og humør. Det er også en veldig fin julegave!

Til selve pannebåndet har jeg brukt tredobbelt totrådsgarn: to tråder 2-tråds merino lammeull, farge 811 Naturbeige, og en tråd angoraull som bare finnes i Naturhvit. Det går fint å strikke med en tråd 3-trådsgarn og en tråd 2-tråds også - og du kan bruke ren ull eller silkeull, alt etter hva du har i restekassa. Det går ca 20-35 gram garn på pannebåndet.

Sløyfene er strikket med dobbel 2-tråds merinoull i fargene 823 Paprika, 833 Rose, 861 Akvamarin, 876 Eplegrønn og 882 Gul, og de veier ca 6 gram hver.

Jeg har laget to størrelser: en til barn og en til 10 år-voksen. Jeg liker at de er brede og dekker godt over ørene, lengden må man tilpasse selv. Når det er rillestrikket er ca 2/3 av hodeomkretsen et greit utgangspunkt. Det er smalere i nakken sånn at det ligger penere uten å krølle seg. Sløyfehullet kan selvfølgelig flyttes om man ønsker det.

Sånn gjør du:

Barn (10 år - Voksen)
Legg opp 13 (17) masker med trippelt garn på pinne 4,5, strikk 6 (10) riller. Øk en maske i hver side hver 4. pinne til du har 21 (25) masker, strikk 6 (8) cm og lag hull til sløyfen slik: fell de 5 midterste maskene og legg opp 5 nye masker over de avfelte maskene på neste pinne. Strikk to riller og lag et tilsvarende hull. Strikk til pannebåndet er så langt som du ønsker. Husk å felle en maske i hver side på hver 4. pinne på de 8 siste rillene = 13 (17) masker. Fell av og sy sammen.

Sløyfene er strikket med dobbel 2-tråds merinoull på pinne 4: Legg opp 20 (25) masker og strikk 20 (25) riller, fell av. 

Hullet der sløyfen settes inn

Brett sløyfen og sett i hullet.
Om du lager sløyfer i ulike størrelser kan du også legge i doble sløyfer i forskjellige farger.

TONJE Jobber i Nøstebarns butikk i Trondheim og er mamma til Emil Bjørnstjerne og Ingebjørg.

Vi kaster ikke ull

Ny sesong betyr nye farger, men det betyr også at vi må si farvel til noen av de gamle fargene. Selv flotte farger må innimellom skiftes ut for å gi plass til nye.

Leverandørene våre farger garnet som klærne lages av i store omganger, og da hender det noen ganger at vi sitter igjen med mye garn i en utgående farge mot slutten av sesongen. Istedenfor å kaste den gode ubehandlede ullen fordi den har ”feil” farge, gir vi den heller nytt liv i nye kombinasjoner. Kanskje settes de utgående fargene sammen med andre farger, eller så lager vi et helt nytt plagg. Siden målet er å bruke opp fargene, blir disse plaggene kun tilgjengelige i et begrenset antall.

Denne gangen er det lilla, lyng og brun som har fått gjenoppstå i form av stilige stripete sokker og stillongs. Longs med matchende sokker er en uslåelig kombinasjon, da er det enkelt å bytte ut sokkene når de er utslitt. God ubehandlet ull skal ikke gå til spille. Den skal brukes, og brukes helt opp!

Stillongs i stripete lilla/lyng, finnes kun i begrenset antall. Pris fra 178,-. (Ballongkjole fra 325,- og body fra 278,-)

Men hva gjør Nøstebarn med de klærne i utgåtte farger som vi allerede har på lager? De tar vi i første omgang frem igjen og har på salg på vårparten. Salget er veldig populært, og mye blir raskt utsolgt, men det er likevel alltid noe igjen. Dette sender vi, sammen med vareprøver, fotoprøver og eventuelle feilvarer, med SAS sitt julefly til Tallin i Estland. Det er iskaldt i Estland om vinteren, og ullklærne fra Nøstebarn kommer direkte til de som trenger dem, nemlig barnehjemmet Peeteli, som ble startet opp av ildsjelen Matti med midler fra Juleflyet. Les mer her: http://www.ba.no/nyheter/article6406986.ece

Karsten Midtun er en ildsjel for SAS’ julefly. Her fyller han bilen med Nøstebarnklær som skal varme trengende i Estland.

Det er også andre flotte ildsjeler som vier tid og krefter på dem som fryser rundt om i verden. Det er godt å kunne bidra med litt av vår overflod, så vi fyller gjerne en koffert eller to til slike prosjekter også.



Men hva med det som absolutt ikke kan brukes? Reklamasjoner og andre tekstiler som vi ikke kan bruke på andre måter, får nytt liv som lapper. Ull slites som regel på utsatte steder, mens resten av plagget er helt i orden. Da kan en påsydd lapp gi plagget flerdoblet levetid. Vi selger disse lappene i alle butikkene våre, og viser gjerne hvor enkelt det er å sy dem på. Vi har skrevet mye om lapping og stopping her på Nøsteblogg, klikk her for å lese innleggene.

Du kan også selv klippe lapper av dine gamle ullklær, som vist her.

Nøstebarn kaster ikke ull, fordi vi synes at tekstiler som er laget med omtanke fortjener å bli tatt vare på. Store mengder klær kastes rundt om i verden hver dag, både av private og av bedrifter. Det ønsker ikke vi å være en del av. Det går mye råvarer og energiressurser med til tekstilproduksjon, så å bruke alle plaggene som produseres, og gjerne bruke dem helt opp, er et viktig bidrag til bevaring av våre felles ressurser.

Plantepotter av avispapir

Vi er så heldige at vi har kreative Nøstedamer i hver en butikk.  En av dem er Jenny som jobber i Oslobutikken. Det kommer flere innlegg fra denne nevenyttige dama og en del som omhandler strikking har jeg hørt. Det første innlegget fra Jenny handler derimot om hvordan du kan lage sjarmerende plantepotter av ting du sikkert har liggende hjemme: Avispapir, mel og matvare-emballasje

Vårens verandakasser skal fylles, og en liten veranda midt i byen skal forhåpentligvis bli en grønn oase på solfylte kvelder. Hvem sier at man ikke kan kose seg med å plante egne grønnsaker og krydder selv om man bor midt i byen? Ungene koste seg veldig med å lage disse plantepottene som er både dekorative og gode ”barnerom” for små spirer.

Vi tok utgangspunkt i oppskriften på plantepotter man finner i ”Brukt på nytt” boka som selges på nøstebarn, men gjorde noen mindre endringer. Den første tingen vi gjorde annerledes var at det i oppskriften står at man skal bruke papirlim. Vi brukte heller en gammel oppskrift på hjemmelaget lim, som er uendelig enkel. En blanding av hvetemel og vann. Den inneholder ikke noen skumle tilsetningsstoffer, er helt vegetabilsk og gjør at man kan kaste hele potta i komposten etter bruk uten å være redd for miljøpåvirkning. Limet bør stå i ca 20 min å tykne, så det er stedet å begynne.

Konsistensen skal være tykk, men likevel ikke tykkere enn at man kan smøre et tynt lag med en pensel.

Deretter klipte vi opp remser av avispapir i litt ulike bredder, fra 7 til 12 cm. Vi hadde valgt oss ut litt ulike former vi brukte, en tom boks fløte, en smalt vannglass osv. Her setter kun fantasien grenser.

Brett deretter papiret som om det var en julegave, påfør rikelig med det hjemmelagede limet alle steder hvor papir møtes, og vips! Plantepotter!

Hilsen Jenny

Ssssssslange!

Dette er et artig og lettvint syprosjekt som er ferdig på en kveld, og som er en fin måte å bruke gamle ullklær til noe nytt.

Etter at jeg hadde sydd lappeteppet i dette innlegget, hadde jeg fremdeles igjen en god del stoff fra de gamle ullklærne, og en kveld tidligere denne uken ble det forvandlet til en koseslange.

Jeg brukte ermene fra en gråstripete voksengenser og beina fra en lilla og en lillastripet barnetights - først klippet jeg det opp i strimler i forskjellig bredde (jo bredere strimler, jo raskere går det å sy slangen), som jeg så sydde sammen til en lang remse. Jeg brukte overlock-sømmen på symaskinen, men man kan også sy rettsøm + sikksakksøm. Så målte jeg meg frem til en passe tykkelse på slangen og sydde en laaaang søm så det ble en lang tube. Her er det ekstra viktig å sy dobbel eller forsterket søm, sånn at slangen tåler å bli dratt litt i uten å rakne i sømmen.

I haleenden sydde jeg tuben sammen til en spiss, for så å fylle slangen med vatt fra en gammel pute jeg hadde liggende. For at slangen skulle kunne kveiles sammen, passet jeg på at den ikke fikk alt for mye fyll. Til slutt klippet jeg en tunge av en veldig tovet frottépysj og sydde den fast i munnen til slangen. Øynene er også klippet av pysjen og er sydd på med tungesting.

Slangen ble hele 210 cm lang, men den er heldigvis veldig snill, så den har fått lov til å bo på Nøstebarns markedsføringskontor :)

/Karoline i Nøstebarn.

Lappeteppe av gamle ullklær

Rekk opp hånda de som ved et uhell har kjørt et ullplagg eller to på 60 grader og endt opp med dukketøy? Eller som har måttet lappe oppå lappen som sitter oppå det stoppede hullet på kneet i ullbuksen til poden? Jeg hadde hvertfall "plutselig" liggende en liten haug med ullklær som av forskjellige grunner ikke lenger var brukbare. Det ville jo vært veldig synd å kaste all den fine ullen bare fordi jeg ikke trenger så mange lapper at det var noe poeng i å klippe det opp til dét, så da tenkte jeg at jeg (frossenpinn som jeg tross alt er) aldri kan få nok ulltepper - og bestemte meg for å prøve meg på et lappeteppe.

Et lite utvalg av ulltøyet som enten var krympet i vask eller hakket for slitent til fortsatt bruk.

Jeg endte opp med å bruke "skjørtet" fra to damenattkjoler, en voksensinglet og beina fra en dametights. På bildet over ser dere også malen jeg har klippet bitene etter, som er et rektangel klippet diagonalt. Bruk helst en ordentlig stoffsaks, det letter klippejobben enormt, i tillegg til at rette klippekanter gjør det lettere å sy sammen lappene etterpå.

Jeg la ut lappene på gulvet samtidig som jeg klippet dem for å prøve meg fram til et fint mønster. Stripene i stoffene har jeg lagt i samme retning for å "roe ned" uttrykket, og jeg har prøvd å få til et mønster der én farge går igjen på to rader, for så å forskyves videre med den neste fargen. Men her er det bare kreativiteten (og stofflageret, selvsagt) som setter grenser!

Symaskinen min har en søm som heter "fagottsøm", som gjør at man kan sy stoffbiter sammen kant-i-kant eller med et lite mellomrom, men man kan også bruke vanlig sikk-sakk-søm og la stoffbitene overlappe litt for å være sikker på at sømmen holder. Pass på å bruke bomullstråd, polyestertråd vil gnage på ullstoffet og kan gjøre at det rakner. Jeg dro litt i stoffbitene mens jeg sydde for å få hjørnene til å treffes, og dampet heller teppet lett til slutt for å glatte ut der stoffet bølget seg.

Og sånn ble det ferdige teppet! Jeg sydde en veldig enkel kant rundt med 3-trådsgarn for å avslutte.

Hilsen Karoline i Nøstebarn

Redesign: Hvordan trekke om en lenestol

Solen holder seg våken litt lenger for hver eneste dag som går. Snøen smelter sakte, men sikkert og renner i små bekker på fortauene. Etter hvert tørker asfalten opp så man igjen kan ta tøysko på beina. Og ett av de aller sikreste vårtegnene: Skolekorps og idrettslag over hele landet lader opp til loppemarkedsesongen!

Det har de siste årene blitt utrolig populært å kjøpe slitne gamle bord, pinnestoler, hyller og skap på loppemarked, for så å male dem om til et nytt og bedre liv. Men stoler og sofaer med stofftrekk forbigås ofte i stillhet dersom trekket er slitent. All verdens maling kan jo ikke redde dét. Frem til jeg prøvde det selv, var jeg også vettskremt ved tanken på å forsøke å trekke om en stol, men nå må jeg beherske meg så jeg ikke fyller opp leiligheten min med "skatter" som "bare" trenger et nytt trekk. (Det er jo faktisk begrenset hvor mange lenestoler man trenger og har plass til på 60m2). Litt jobb er det selvfølgelig, og ja, det er lurt å lese seg opp litt før man går i gang, men å trekke om en stol er altså ikke en så umulig oppgave som jeg hadde sett for meg.

Som en motivasjon til å satse på stolen med den fantastiske konstruksjonen, men ødelagt trekk som du finner på neste loppis, tenkte jeg å vise hvordan jeg har trukket om den ene lenestolen min. Stolen jeg viser i dette innlegget, har jeg riktignok arvet, men den var til gjengjeld i en sørgelig tilstand da jeg overtok den...

Venstre: Stolen før. Høyre: Etter første omtrekking.

Stolen er visstnok en norsk designklassiker, men den levde ikke akkurat opp til navnet. Det synes ikke så godt på bildet, men den var skitten. Og jeg fikk den ikke ren. I et anfall av "kjære vene, denne orker jeg ikke å bo i samme hus som!" fikk den seg først et nytt trekk og et strøk hvitmaling. Overivrig som jeg var, ble både stoffvalg og utførelsen en gedigen fiasko. Stoffet var fullstendig mismatch med alt annet i leiligheten min, og jeg klippet det for snaut så det raknet da jeg skulle stifte det rundt de buede kantene øverst...

Etter å ha gjemt stolen inne på soverommet i et halvt år, tok jeg endelig mot til meg og startet på nytt. Jeg har bare lært om møbeltapetsering ved å lese forskjellige beskrivelser på nett (riktignok i tillegg til å ha fått noen gode råd av min tidligere sjef, som tilfeldigvis er utdannet møbeltapetserer), så jeg sier ikke at dette er sånn det "skal" gjøres, men det fungerte veldig fint for meg.

Trykk på "Les mer" for å se hele fremgangsmåten!

---------------------------------------------------------------------------

Målebåndsauer

Julematen er spist opp, gavene er pakket opp (og tatt i bruk?) og nå har 2011 jammen også rukket å bli til 2012. Jeg omtrent triller inn i det nye året, forspist på både ribbe, risgrøt, gløgg og julemarsipan – og selv om det er kjempekoselig med juleforberedelser og –feiring, er jeg ganske glad for at det er et helt år til neste gang nissen stikker hodet frem fra låven. Det innebærer nemlig at jeg har et helt år foran meg til å planlegge neste års julegaver! Jeg har en plan hvert eneste år om at jeg skal lage alle julegavene selv. Til dags dato har jeg kun klart å gjennomføre den planen én eneste jul, og da skal det sies at en av de strikkede gavene til slutt måtte pakkes inn og gis bort ”på pinnene”, med løfte om å ha den ferdig innen nyttår. Det blir som dere skjønner ikke så mange av de hjemmelagde gavene, men de jeg rekker å lage ligger det til gjengjeld masse tid og omtanke bak. Jeg tenkte vi kunne ta en titt på noen av gavene jeg ga bort denne julen.

Vi i Nøstebarn er jo som kjent veldig glade i sauer, og ettersom dette var min siste jul som Nøstebarndame i butikken vår i Sandvika, ville jeg gi noe helt spesielt til de flotte kollegaene mine der.

Dette er ikke en vanlig saueflokk, det er målebånd i fåreklær! Man drar sauen i halen for å få ut målebåndet, og når man klapper sauen på magen, går båndet inn igjen. Ideen til gaven fikk jeg i en garnbutikk der jeg så lignende sauer til salgs, og jeg tenkte at sånne kan jeg jo lage selv!

Jeg brukte restene etter en gammel ullgenser som har fått seg noen litt for heftige turer i vaskemaskinen, den var ferdig tovet og bare å klippe opp. Bein og hode sydde jeg av et stretch-jersey-stoff jeg hadde liggende fra et tidligere prosjekt, og så sydde og limte jeg alt utenpå billige målebånd med limpistol. Det dyreste på hele prosjektet var faktisk eskene jeg pakket sauene inn i. Men oi så gøy å gi bort! Alle ble veldig glade for sitt medlem av saueflokken, og det er jo det artigste med å gi bort gaver, at de som får dem blir glade.

Pleier du å gi bort hjemmelagde gaver?

Godt nytt år, alle sammen!

Flere tips til teknikker og metoder

Strikket trekk
Her varierer pinnestørrelse og antall masker etter garntykkelse og omkretsen på hengeren. Jeg brukte pinne nr. 4,5 – la opp 10 masker med dobbelt 2-tråds garn (fra Nøstebarn) og strikket rille-strikk til remsen var lang nok til hengeren. Sy sammen undersiden og den ene enden – tre på hengeren, sy sammen den siste enden og skru på plass kroken.

Uendelige muligheter -dekorering av kleshengere

Da ideen til dette innlegget kom, gikk tankene mine raskt til Kariannes samling, til bestemors klesskap og ikke minst til mitt rikholdige lager av rester fra små og store prosjekter, som bare venter på en mulighet til å få bli noe.

Oppskrift på heklet trekk til kleshenger

Kleshengerens påkledningen kan strikkes, hekles eller sys – den kan surres, limes, stiftes, spikres, broderes, applikeres eller skrus på. Hvis du vil ha noen tips og se et eksempel på en fremgangsmåte se nedenfor. I dag får du oppskrift og framgangsmåte på en heklet variant.

Et dypdykk i en kleshengersamling..

Min gode venninne Karianne har samlet på denne typen hengere over lengre tid og har stilt sin anselige samling til min disposisjon. I denne brokete samlingen er det både kjente og ukjente varianter, i forhold til både materialvalg og uttrykk. Felles for dem alle er at de har personlighet i tillegg til å være praktiske og funksjonelle. Noen beskytter kun mot treets flisete og røffe overflate, men de aller fleste har en påkledning som både beskytter og gir godt feste. De påfølgende bildene viser et utvalg fra hennes samling – for å gi ideer til materialvalg og vise noen muligheter...

Gammelt nytt...

Alle har vi sikkert sett dem en eller annen gang uten å reflektere så mye over dem. Jeg har gjennom oppveksten kommet over en og annen, bakerst i et klesskap og ikke minst hos min bestemor – hun hadde mange. Jeg har ikke tenkt så mye på hvorfor husmødre opp gjennom tidene har gjort seg slik flid med å kle på kleshengere – dvs. ikke før i de senere årene. Da jeg var yngre syntes jeg de kunne være både stygge og rare, men også litt fine. Med tiden betraktet jeg dem som etterlevninger fra en svunnen tid da husmødre pyntet opp i hjemmet ved hjelp av enkle midler – kleshengere med trekk, dorull-dukker og vokspapir eller tapetrester i kjøkkenskapene. I dag vet jeg bedre og har forstått at det ligger en både praktisk og fornuftig tanke bak. (ja bortsett fra dorull-dukken, den finner jeg ingen bedre grunn for enn.. enn... ja si det...)

Hjemmekompostering -enkelt og greit?

Ja, vil jeg si!

Jeg startet opp med kompost så snart snøen forsvant i år og synes det er både kjekt og interessant. Jeg hadde samlet opp avfall i bøtter og spann før jeg endelig fikk kompostbingen jeg bestilte et halvår i forveien!!

Det meste av forberedelsene til kompostering gikk til jakten på en kompostbinge. Det var et utrolig smalt marked og vanskelig å få tak i. Men etter mange mail og telefoner til en leverandør via nettet fikk jeg endelig levert denne på døren i mars.

Hell og uhell..

Alle vi som jobber her i butikken her i Bergen har gjort oss noen dyrekjøpte erfaringer i forbindelse med vasking av klærne våre.


Noen kan man kanskje finne et nytt bruksområde til, mens andre ikke kan brukes til dukke-Lise engang.

Her ser vi Hege sin tunika, den skulle bare krympes bittelitt…

 

Kathrine sin voksejakke ble derimot kjempefin, og med heklekant på ble den enda mer eksklusiv.

Et gammelt, falmet babyteppe, strikket på pinne 6, ble til et deilig sitteunderlag etter 40 grader i vaskemaskinen (med grønsåpe).

I neste innlegg fra oss skal du få høre historien bak voksejakken til voksne.

God helg frå alle oss i Bergensbutikken!

Gjenbrukstips til verandaen- Oppskrift på lyslykter

Som vestlending sit det i meg at ein skal nytte (og nyte) kvar stund til å vere ute i sommarver. I huset vårt har me ein veranda med tak i 2. etg. Denne har eg innreda med litt me hadde liggande, litt frå bruktbutikkar og ein del sjølvlaga. Det er blitt ein fargerik oase og den er mykje brukt: Ungane spelar spel (eller ds..) og teiknar og det er fint å sitje her utover kveldane. (Favorittaktiviteten min er vel kanskje snike seg vekk og å ta ein liten lur på varme sommardagar..)




Ein sleten gamal 4-setar som vart som ny med eit teppe over seg. Bordplata har eg trukke med voksduk og på veggen heng ein del som ungane og eg har laga og ein del minner (mellom anna mi gamle "klogge"/tresko. )
"Pølleputa" som ligg i sofaen kjem det oppskrift på snart.