Strikk en Fanapute

Farger: 10 Natur + 12 Naturbrun

Nøstebarn er, som noen av dere kanskje vet, en Bergensbasert bedrift. Og en ting jeg har skjønt om bergensere, er at de er veldig stolte av å være nettopp dét.

Jeg har alltid syntes at Fanamønsteret har vært blant de fineste av de tradisjonelle norske strikkemønstrene. Men jeg skal med en gang innrømme at mine kunnskaper om Bergen har begrenset seg til å ha hørt om Fløibanen, den blå stenen og Bryggen. Så da Nøstebarndamene i Bergen foreslo å videreutvikle Fanamønsteret vi allerede har til babyjakke og -genser, og lage et putemønster i tillegg, listet jeg meg stille og forsiktig inn på Wikipedia for å lese meg opp. Og da så jeg sammenhengen - ikke bare er Fana en bydel i Bergen, den inkluderer Nesttun som er der Nøstebarn i Bergen holder hus. Nøstebarns forhold til Fanamønsteret er med andre ord dypere enn kun det rent estetiske. Man lærer så lenge man lever, er det ikke sånn?

Vi er i påskemodus på Nøstebloggen om dagen, og for meg og mange med meg blir det ikke ordentlig påske uten et strikketøy i hendene. Og hva er vel bedre enn å strikke tradisjonsstrikk i påsken? Vi tenkte derfor at vi skulle dele mønsteret til Fanaputen med dere som leser bloggen. Helt gratis!

Klikk her for å laste ned mønsteret fra www.nostebarn.no

Farger: Øverst venstre: 61 Akvamarin + 84 Oker, Øverst høyre: 10 Naturhvit + 12 Naturbrun,
Nederst: 10 Naturhvit + 92 Naturgrå

Jakten etter det fine påskeegget. Del 1

Nå er det ikke så fryktelig lenge til påske, -har dere rukket å kommet i påskemodus?  Mitt påskehumør kommer som regel sigende først når jeg godt inn i påska sitter og maler påskeegg sammen med noen av familiens mer eller mindre entusiastiske tenåringer.
 
Høna har allikevel ikke helt glemt at hun selv var kylling, så nå må de vel få slippe. Jeg har jo en liten en selv nå og forhåpentligvis kommer han til å synes at sånt er spennende i mange år fremover. I år vil jeg prøve å komme i påskehumør mye tidligere, men foreløpig må min lille gutt med de ukordinerte nevene settes på sidelinjen. Litt mere energi må jeg legge i det, påsken kommer som julekvelden på kjerringa for min del, så derfor rekker jeg ofte heller ikke å starte på større prosjekter enn å male eggene med vannfarger. Litt synd, det finnes jo et hav av spennende dekorasjonsmuligheter.

Det første jeg vil prøve er å farge eggene i god gammeldags naturfarger, som er laget av grønnsaksskrell og krydder. Akkurat nå er jeg mer glad i litt friske farger enn jordfarger og da er det visstnok best å farge eggene i et kaldt fargebad som står minst et døgn i kjøleskapet. Når man farger egg i fargebad pleier man som oftest enten å koke egget først eller la det koke i et fargebad, en konstatering jeg nok ikke vil glemme etter at jeg prøvde å få mine tomme egg til å synke ned i fargebadene. Tom for andre gode ideer endte jeg så med å stå og suge vann inn igjen i egget, en smule ekkelt i følge min samboer. Noen egg ble det litt vanskelig å få vann i, så de endte jeg bare med å legge en åpen tesil over så de sank. Man tager det man haver. Her er en fremgangsmåte som er tenkt til de 3 fargene jeg ville prøve, 2 egg per farge.

Du trenger:

• 6 kokte eller blåste egg
• Fargestoffer :
• Gult: 1/3 krydderglass Gurkemeie
• Rød: Skall av 2 rødløk (Denne endte med å bli veldig lilla i mitt tilfelle)
• Orange: Skall av 3 vanlige løk 
• 1 sil
• 3 skåler eller glass. Store nok til 2 egg i hver, enten i høyden eller bredden, men heller ikke til så mye mer enn det.
• 3 kasseroller med vann. Nok vann til å dekke eggene senere (mål opp med de overnevnte skålene) + litt vann til svinn i form av damp
• Om du har blåste egg, så kan du enten suge vann i egget (husk å holde for hullene når du legger de i) eller noe å holde eggene nede i fargebadet med f. eks en tesil

Fargestoffene skal i hver sin kasserolle med vann og småkoke i en time. Om vannet er litt sparsomt, så kan det være en god ide å røre litt innimellom, så alt løkskall blir godt dekt og får slippe farge. Avkjøl så fargene til romtemperatur og fjern skrell og krydderklumper ved helle væskene gjennom en sil, og ned i hver sin skål. Vask eggene med litt såpe, skyll godt og legg eggene i skålene. Sørg for at de er godt dekt av fargevæsken, på den ene eller andre måte. Rydd plass i kjøleskapet og la skålene stå der i hvert fall natten over. Ta de ut, skylle av de fargeklisset og  tadaaa, du skal nå ha fine naturfargede påskeegg. Om du vil ha skinnende egg så kan du gni de inn med olje.

Konklusjon på prosjektet: Joda, jeg har kommet i påskehumør, absolutt, men jeg har også oppdaget to ting som skuffet bitte litt. Det ene var at de eggene jeg trodde skulle bli røde, altså de i rødløk badet, ble mer lilla og ujevne, og når jeg smurte alle eggene inn med olje så ble de fine der og da, men effekten forsvant ganske fort igjen. De gule og oransje eggene ble kjempe fine synes jeg, men en annen gang vil jeg også prøve rødbeter som skal gi en rosa farge og rødkål som gir en blå-lilla farge.

Har dere prøvd å farge egg med naturfarger før? Ble de fine? Har dere tips og forslag til andre metoder? Jeg tenker å sette meg i sving med en annen spennende metode, nemlig å farge med gamle silkestoffer, det kan bli spennende. Jeg håper dere følger med når jeg avanserer en smule i jakten etter det fine påskeegget.

Et lite tips her til sist, om du nå har en masse egg og løk som skal brukes: Du kan jo lage eggemuffins. Supert å ta med til lunsj både for store og små, lett å ha i hånden på vei ut av døra, eller i stedet for kjøtt til middag.  De kan de varieres i det uendelige og er glimrende å putte middagsrester i og annet man bare har stående i kjøleskapet. Noe jeg alltid har i dem, bortsett fra egg selvfølgelig, er en god håndfull kvernede nøtter og frø. Det gir de den lille ekstra fylden og smaken som gjør at de skiller seg fra omeletter.

Litt på slump: 6 Egg, en neve kvernede mandler, litt sesamfrø og havregryn, en skvett fløte, 2 teskjeer fiberhusk, 1 hakket rødløk og 4 knuste hvitløks fedd, litt soltørrede tomater og fetaost. Salt og pepper, gjerne friske urter om du har. Pisk eggene først før du har i det andre, hell alt i muffinsformer eller små ildfaste former og stek i ovnen ved 175 grader i rundt 20 minutter eller til de er gylne. Kos dere!

Redesign: Hvordan trekke om en lenestol

Solen holder seg våken litt lenger for hver eneste dag som går. Snøen smelter sakte, men sikkert og renner i små bekker på fortauene. Etter hvert tørker asfalten opp så man igjen kan ta tøysko på beina. Og ett av de aller sikreste vårtegnene: Skolekorps og idrettslag over hele landet lader opp til loppemarkedsesongen!

Det har de siste årene blitt utrolig populært å kjøpe slitne gamle bord, pinnestoler, hyller og skap på loppemarked, for så å male dem om til et nytt og bedre liv. Men stoler og sofaer med stofftrekk forbigås ofte i stillhet dersom trekket er slitent. All verdens maling kan jo ikke redde dét. Frem til jeg prøvde det selv, var jeg også vettskremt ved tanken på å forsøke å trekke om en stol, men nå må jeg beherske meg så jeg ikke fyller opp leiligheten min med "skatter" som "bare" trenger et nytt trekk. (Det er jo faktisk begrenset hvor mange lenestoler man trenger og har plass til på 60m2). Litt jobb er det selvfølgelig, og ja, det er lurt å lese seg opp litt før man går i gang, men å trekke om en stol er altså ikke en så umulig oppgave som jeg hadde sett for meg.

Som en motivasjon til å satse på stolen med den fantastiske konstruksjonen, men ødelagt trekk som du finner på neste loppis, tenkte jeg å vise hvordan jeg har trukket om den ene lenestolen min. Stolen jeg viser i dette innlegget, har jeg riktignok arvet, men den var til gjengjeld i en sørgelig tilstand da jeg overtok den...

Venstre: Stolen før. Høyre: Etter første omtrekking.

Stolen er visstnok en norsk designklassiker, men den levde ikke akkurat opp til navnet. Det synes ikke så godt på bildet, men den var skitten. Og jeg fikk den ikke ren. I et anfall av "kjære vene, denne orker jeg ikke å bo i samme hus som!" fikk den seg først et nytt trekk og et strøk hvitmaling. Overivrig som jeg var, ble både stoffvalg og utførelsen en gedigen fiasko. Stoffet var fullstendig mismatch med alt annet i leiligheten min, og jeg klippet det for snaut så det raknet da jeg skulle stifte det rundt de buede kantene øverst...

Etter å ha gjemt stolen inne på soverommet i et halvt år, tok jeg endelig mot til meg og startet på nytt. Jeg har bare lært om møbeltapetsering ved å lese forskjellige beskrivelser på nett (riktignok i tillegg til å ha fått noen gode råd av min tidligere sjef, som tilfeldigvis er utdannet møbeltapetserer), så jeg sier ikke at dette er sånn det "skal" gjøres, men det fungerte veldig fint for meg.

Trykk på "Les mer" for å se hele fremgangsmåten!

---------------------------------------------------------------------------

Jo flere vi er sammen

«Jo flere kokker, jo mere søl» eller «To hoder tenker bedre enn ett»? I Nøstebarn er vi definitivt tilhengere av alternativ to – og i dag har jeg gleden av å introdusere min nye "med-blogger" her på Nøsteblogg. Stine er Nøstebarns nye produktutvikler, og i tillegg til å være med på å trylle frem flotte nye Nøstebarn-produkter, skal hun drysse noe av kreativiteten sin over Nøstebloggen i tiden fremover. Dere lurer sikkert på hvem Stine er, så jeg overlater rett og slett ordet til henne selv, så kan hun fortelle litt mer om seg selv:

Takk Karoline for den fine introduksjonen, nå har jeg ikke rent lite prestasjonsangst her, selv om Karoline har forsikret meg om at dere Nøsteblogg-leserne er veldig søte. Det har jeg jo for så vidt sett med mine egne øyne, siden jeg selv er en ivrig Nøsteblogg-leser. Heldigvis kan jeg gjemme meg litt i skjørtene til Karoline og få litt tips fremover, det hjelper på.

Ja, så var det meg da, litt om meg og hvordan jeg havnet her: Jeg er starten av trettiårene og har nettopp pakket ned hus og hjem i Danmark, tatt min lille familie med og flyttet til Bergen for å starte som produktutvikler for Nøstebarn. Ja, det er drømmejobben! Fra jeg var ei lita jente, bosatt på øya Oterøya i Romsdal, har jeg drømt om å bli designer. Kladdebøkene mine ble skriblet til av damer og barn i stilige kreasjoner, og jeg pugget alt jeg kom over av klær, mote og motedesignere. Det tok allikevel noen år før jeg havnet på riktig hylle. Det startet med en basis søm- og designutdannelse i Oslo og endte med en utdannelse i produktledelse i Danmark.

Jeg er veldig glad i ull, min mor har alltid kjøpt et ullplagg til meg til jul, da det var en sikker suksess (Nå skal du slippe altså, mamma!) og av min bestemor, nå senere av min tante, får jeg alltid ett par restegarnsullsokker i en fantastisk fargesymfoni.

Jeg har lenge vært opptatt av naturlige, økologiske produkter, men det berømte sparket bak fikk jeg under min utdannelse. Her fikk vi et innblikk i klesbransjens mindre polerte side, samtidig med at vi møtte noen ildsjeler blandt lærere og foredragsholdere, som inspirerte med idéer om bæredyktig og etisk klesfremstilling. Dette måtte jeg jobbe med!

I Danmark møtte jeg mannen med stor M og sammen fikk vi Vetle, en skikkelig kjekkas med god tøybleierumpe.

Det var mens jeg leste meg opp på tøybleier at jeg også fikk øynene opp for ubehandlet ull og Nøstebarn. Da Nøstebarn trengte produktutvikler, var jeg derfor ikke ett sekund i tvil om at dette måtte jeg gå for.

Jeg elsker å kunne sette meg ned og kreere noe, - ofte blir det til at jeg syr puter, lappetepper, babyleker og klær av stoffer jeg finner på loppis eller gjenbruksbutikker. Foruten symaskinen er perler, limtuber, tapeter og tusjer noe jeg sprer utover kjøkkenbordet vårt med jevne mellomrom. Trenger jeg å si at det ikke er så ryddig hjemme hos oss? Strikking er jeg langt fra noe kløpper i, så der må nok Karoline trå til. Men kanskje jeg kan være nybegynnernes ansikt her på bloggen, og at det blir noen spennende innlegg ut av det?

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på både vareutvikling og blogging for Nøstebarn. Jeg blir glad for ønsker og innspill til både det ene og det andre, så det er bare å komme med idéer.

Sy en strikkepose

Noe av det artigste jeg vet er å starte på et nytt strikketøy. For øyeblikket har jeg derfor omtrent seks eller syv påbegynte strikketøy. Problemet er bare at de fleste av disse ble påbegynt for flere år siden. Og nå tror jeg faktisk at jeg har funnet ut hvorfor de ennå ikke er ferdige. Det er ikke noe galt med strikketøyene i seg selv, det er det at de er aldri der når jeg vil eller kan strikke.

På bussen, for eksempel. Kanskje ikke under den verste rushtiden når man står som sild i tønne, men bussturer på +10 minutter der man er så heldig å kapre et sete, er ypperlige til strikking. En god stund nå har jeg derfor hatt med meg plastposer av diverse størrelser og design på bussen, og dratt opp strikketøyet når muligheten har bydd seg. Men poser knitrer, de "sluker" garnnøstene og blir fort sjuskete - og helt ærlig, det ser jo ikke akkurat lekkert ut der man sitter som en annen "bag lady".

Mormor pleide å fortelle en barneregle da jeg var liten, som gikk omtrent sånn "Da tok mor et pølseskinn og sydde bukser til gutten sin". Jeg velger å droppe pølseskinnet (stakkars Pitt Pott Nøtt endte jo opp bukseløs til slutt...!), men en løsning på problemet skal vi alltids klare å sy. Disse stoffposene er helt passe størrelse til et strikkeplagg i barnestørrelse - til større strikkeprosjekter kan man bare plusse på målene så man får ønsket størrelse. Fremgangsmåten er den samme. Fordi man syr to sømmer så alle klippekantene er "sydd inn" (fransk søm), tåler disse posene litt røffere behandling enn poser med eksponerte klippekanter.

Sånn gjør du: 

Det er mange måter å dekorere disse posene på, man kan applikere på forskjellige figurer (blomster, hjerter, dyr, biler, hus...), sy på blondebånd eller andre dekorbånd (jeg har brukt bredt kroklissebånd på den ene posen), sy dekorative sømmer i kontrastfarge, man kan trykke figurer eller ord med tekstilmaling og stensil...bare fantasien setter grenser!

Posene kan selvsagt også brukes til andre ting enn strikketøy - til hobbysaker, lekebilsamlingen, skiftetøy til barnehagen, dukkeklær, legoklosser, som skopose, til oppbevaring av det fine bestikket vi bare bruker av og til... Hvis posen skal være med rundt omkring, kan det være lurt å sy på en navnelapp så det ikke er noen tvil om hvem som eier posen.

Et lignende posemønster finner du i hobbyboka "Brukt på Nytt", sammen med mange andre artige og kreative ideer.