Hjemmekompostering -enkelt og greit?

Ja, vil jeg si!

Jeg startet opp med kompost så snart snøen forsvant i år og synes det er både kjekt og interessant. Jeg hadde samlet opp avfall i bøtter og spann før jeg endelig fikk kompostbingen jeg bestilte et halvår i forveien!!

Det meste av forberedelsene til kompostering gikk til jakten på en kompostbinge. Det var et utrolig smalt marked og vanskelig å få tak i. Men etter mange mail og telefoner til en leverandør via nettet fikk jeg endelig levert denne på døren i mars.

Grønne Johanna!

Den tok 5 minutter å sette sammen og var enkel å plassere i hagen. Den skal plasseres i skygge og ikke for nær inngang/husets vinduer.

Jeg plasserte den på siden av huset delvis under et tre og i skyggen, kort vei fra inngangen, men ikke synlig for besøkende.

På kjøkkenet kan man ha egen avfallsbøtte sammen med ordinær søppelbøtte, Ikea har noen gode løsninger for forskjellige bøtter i skap. Jeg opplevde raskt at det enkleste er en skål på kjøkkenbenken som man kan legge avfall oppi etter hvert og tømme en til flere ganger daglig. Dette fordi det fort blir glemt å tømme når bøtten er i skapet og avfallet begynner umiddelbart å nedbrytes.

Jeg har derfor hengt en dekorativ bøtte utenfor inngangsdøren hvor jeg tømmer avfall fra kjøkkenet etter hvert og derfra tømmer jeg med to-tre dagers mellomrom, i komposten.

Mange besøkende blir nysgjerrig over at jeg driver med kompostering og det viser at det er fremdeles ikke helt vanlig og kanskje dette innlegget kan inspirere flere til kompostering!

Avfall som går i komposten min:

• Kaffegrut
• Alle frukt/grønnsaksrester
• Husholdningspapir/kjøkkenpapir
• Ubehandlet ull
• Forskjellige rester fra hagen, løv, buskavklipp, gress, (skal kun fungere som lag, altså ikke store mengder fra gressklipperen :-)
• Jord fra blomsterpotter eller lignende
• Kaninbur rester eller marsvinburet/rester fra hesteboksen


Klær i komposten: Jeg klipper opp de virkelig hullete og uslitte ubehandlede ullklærne mine og putter i komposten også disse blir til jord :-) jeg har ikke prøvd med bomull, det skal jeg etter hvert.

Komposten legges lagvis for eksempel først et lag med husholdningsavfall, deretter et lag med strø (fra flisekutter) eller opprevet gråpapp.

Opprevne aviser kan også fungere som strø, løv og noe gressrester/jord fra hagen. Alt legges jevnt og i like tykke lag ca 5-7 cm. Bor du ved sjøen kan du også bruke tang. Hensikten er at komposten skal bli balansert og dermed bli mer effektiv i nedbrytningsprosessen.

Det viktigste er å jevnlig røre/løfte komposten, med en egnet tagget trestav eller ugressrive, slik at luft kommer til i hele komposten fra bunn til topp ca 2 ganger i uken. Nedbrytningsprosessen trenger oksygen for å fungere optimalt. Man får også kjølnet ned kjernen i midten av komposten. Her kan det blir høy varmeutvikling i nedbrytningsprosessen og bakteriene som gjør jobben kan rett og slett omkomme av for høy varme. Dermed stopper også nedbrytningen opp og det blir bare surt/seigt og ekkelt.

En annen ting er også å vanne komposten jevnlig hvis den blir for tørr, komposten skal ideelt sett være lett og fuktig, akkurat som jorden i hagen…..ikke for våt og ikke for tørr.

Noe avfall bør man ikke kaste i komposten:

• Benrester (langsomt nedbrytbart)
• Tykke skall av for eksempel blåskjell/krabbe (langsomt nedbrytbart)
• Ugress (litt kjedelig neste år å få ugressfrø rett i kjøkkenhagen)
• Tykke røtter/kvister (langsomt nedbrytbart)
• Kjemikalie infisert materiale (komposten brukes gjerne til kjøkkenhagen)

Kompost bingen bør være rund så der ikke blir liggende rester i hjørnene og lukket slik at dyr, rotter/mus/rev ikke får tilgang til komposten

Man regner ca ½ - 1 år på fullstendig nedbrutt til jord, tiden komposten bruker varierer etter innhold, temperatur og hvor mye man passer på at den får fuktighet og luft.

Om vinteren bør komposten vernes mot kulden enten med et eget isolasjons trekk som jeg fikk med til Grønne Johanna eller isoporplater av noe slag.

Har du lyst til å finne ut mer om kompost så kan alle bibliotek i landet skaffe mye litteratur og kunnskap om emnet ellers kan man søke på nettet. Denne kortversjonen skulle være tilstrekkelig for å starte opp og man må regne med litt læretid i begynnelsen, før man finner ut hva som fungerer.

Så da er det bare å sette i gang å lage sin egen jord, kjenne tilfredshet over egen miljøinnsats, få reduksjon i renovasjonsavgiften og MYE mindre søppel i søppelspannet!!

Hilsen Trine i Oslo